Norsk språk emne

III. Det mundtlige foredrag.

Til grammatik og skriftlige øvelser paa landsmaal anvendes regelmæssig 1 time ukentlig.

Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

Der vil jo al tid ide forskjellige landsdele være nogen forskjel i opfatningen av hvad der skal regnes som «dannet tale« og »landsgyldig uttale «, men skolen maa i ethvert fald tilstræbe en ensartet form og motarbeide utprægede provinsialismer.

Særlig maa man være opmerksom paa dette i avgangsklassen.

I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 — 80.) Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nemningane.

I. Mål.

6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… lærebok. Arbeidet med ortografi og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En dobbelt-time hver 14. dag bør nyttes til skriftlige øvinger i sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Kunnskapene om språket skal øke forståelsen av språket og understøtte oppøvingen i riktig språkbruk.

MÅL

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid, å skjerpe sansen hos elevane for det som er særlaga for norsk målbruk, å gi elevane noko kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma mellom to hovudsetningar — ordklassane, bøyingsøvingar — enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

B. TILVALSSTOFF

B. TILVALSSTOFF dialektane våre gruppespråk

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

SPRÅKLÆRE

Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken hos den enkelte og i samfunnet.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekker en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på systemendringer over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Kompetansemål › Språk og kultur

- beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.