Norsk språk emne

Den første Undervisning i Grammatik bør meddeles mundtligt, men dog støttet til et kort Omrids; den bør saavidt muligt udskilles fra den øvrige Norskundervisning og det grammatiske Stof indøves paa et særskilt Apparat af Exempler, supplerede ved Lærerens Diktater.

IV. Literaturhistorie.

Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver; Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning.

Klasse II

Skriftlig årsprøve skal holdes både i hovedmål og sidemål.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Skriftleg: Øving i omsetjing frå gamalnorsk til nynorsk kvar fjortande dag.

Klasse I

Læreren legger selv planen for fordelingen av lesningen i hovedmål og sidemål.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Med sikte på å utvide elevenes ordkjennskap og styrke deres kunnskap i grammatikk og deres sikkerhet i ortografi, driver en enkle ordstudier.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

C. Arbeidsteknikk .

Det legges nå større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

århundret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Somme av dei korte tekstane under b 1 og b 2 bør vere svenske og danske originaltekstar (ca. 5 s. av kvar)

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap til dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

SIDEMÅLET

språklære.) Samtidig kan dei få innsikt i bakgrunnen for sin eigen dialekt.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små enkle døme verte klar over skilja dialekt-nynorsk bokmål.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få øvelse i å høre dansk og svensk, slik at de etter hvert forstår disse grannespråkene og kan snakke med dansker og svensker.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d. stiltone, ordval og syntaks) i eigne tekstar etter sjanger og situasjon kunne skrive lengre tekstar med god struktur og samanheng (t.d.

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt