Norsk språk emne

Gjennem et Udvalg af Bygdemaalenes og Landsmaalets Literatur orienteres Disciplene i vort Lands nuværende Sprogforhold og deres historiske Udvikling.

Norsk.

7 norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maade skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder og udvikling.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

18 sprog; det dannede talesprog; byernes almuedialekter; landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog).

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

IV. Literaturhistorie.

1. To større verker av skjønliteraturen, som vælges inden to av de i I. 1 opstillede literaturperioder.

IV. Literaturhistorie.

kan ombytte et av de i a. 1 nævnte større verker eller utvalg med et tilsvarende verk eller utvalg hentet fra landsmaalets literatur.

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

II. Minstekrav. 2

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

I. Mål.

4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

IV. Arbeidsplan.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Språklære:

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiakttakelse. Kjennskap til sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teiknsetjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

I. Munnleg bruk av språket

… norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

SKRIFTFORMING

Elevane bør få ein viss kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

SPRÅKLÆRE

Elevane bør få høyre døme på ulike slag talemål og dialektar, og dei må få syn for mangfaldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakkar på.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

Kapittel 1: Generell informasjon

Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Bli kjende med språkarbeida til Ivar Aasen og Knud Knudsen og utviklinga av nynorsk og bokmål kommunikasjon Ludvig Eikaas: Eik Aasen, 1996 -studere sjangertrekk i dei episke tekstane dei arbeider med.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sak- prosa, på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk