Norsk språk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. … bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte. Grammatik benyttes ikke. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses af en bog som Nygaards «Oldnorsk læsebog for begyndere" ca. 20 sider efter den plan, som i denne bogs forord er angivet. *) Se noten paa foregaaende side, | Norsk | 1903 s. 18 NB |
| Alle 60 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. Læses der svensk, lægges vegt paa forstaaelsen av indholdet; av sprogets lydlære og grammatik medtages kun saa meget som dette hensyn nødvendig kræver. | Norsk | s. 53 NB |
IV. Literaturhistorie. Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling. | Norsk | s. 64 NB | ||
| Alle 77 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | Som maal for undervisningen i norsk er i loven opstillet : »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med orden og tydelighet i sprogrigtig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette maal skal naaes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse og … | Norsk | s. 55 NB |
| Alle 34 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. … k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld … | Norsk | 1964 s. 47 NB |
I. Mål. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3. | Norsk | 1962 s. 46 NB | ||
«Norskopplæringa skal vekkja og fremja målkjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet. » | Norsk | 1954 s. 49 NB | ||
| Alle 478 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål. 3. Å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur. | Norsk | 1966 s. 57 NB |
| Alle 165 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | I. Muntlige bruk av språket En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) . | Norsk | s. 31 (utledet) NB |
| Alle 100 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 101 NB |
| Alle 192 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling). | Norsk | s. 27 NB |
«Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.» | Norsk | 1974 s. 24 NB | ||
5. VURDERING Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på om elevane kan ordleggje seg greitt og rett, kor rik språkføring dei har, og kva for kunnskap og innsikt dei viser. | Norsk | 1992 s. 33 NB | ||
| Alle 630 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge. | Norsk | 1991 s. 143 NB |
| Alle 116 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling | Norsk | s. 16 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment … nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang) | Norsk | s. 10 NB | ||
| Alle 116 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING • å styrkje den kulturelle tilhøyrsla hjå elevane gjennom å gi dei opplevingar med og kunnskap om norsk språk og litteratur, innblikk i andre kulturar og forståing for kva andre kulturar har å seie for utviklinga av vår eigen | Norsk | s. 116 NB |
| Alle 51 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk | Norsk | |
Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri | Norsk | s. 47 NB | ||
Formål Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 283 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål. | Norsk | 2026 s. 17 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales | Norsk | s. 7 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utvikle egne tekster og til å sammenligne språk. | Norsk | 2026 s. 14 Udir | ||
| Alle 149 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – språklige minoriteter 15 sitater
- R94 – samiske planer 128 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 57 sitater
- L97 – språklige minoriteter 19 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 40 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 74 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 19 sitater
- LK06 – samiske planer 180 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 37 sitater
- LK20 – samiske planer 32 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 38 sitater
- LK20 – voksne 16 sitater
- R76 – samiske planer 37 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Fagstoff
- Grammatikk
- Internasjonale tegn
- Målformer, variasjon og nabospråk
- Norsk språk
- Ord, tekst og stil
- Sentrale norske tekster fra middelalderen til 1870 i original språkdrakt
- Språk