Læreplanatlas

Norsk språk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte. Grammatik benyttes ikke. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses af en bog som Nygaards «Oldnorsk læsebog for begyndere" ca. 20 sider efter den plan, som i denne bogs forord er angivet. *) Se noten paa foregaaende side,

Norsk1903 s. 18 NB
Alle 60 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning.

Læses der svensk, lægges vegt paa forstaaelsen av indholdet; av sprogets lydlære og grammatik medtages kun saa meget som dette hensyn nødvendig kræver.

Norsks. 53 NB

IV. Literaturhistorie.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

Norsks. 64 NB
Alle 77 sitater
1911Middelskolen (1911)

Som maal for undervisningen i norsk er i loven opstillet : »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med orden og tydelighet i sprogrigtig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette maal skal naaes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse og …

Norsks. 55 NB
Alle 34 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

… k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld …

Norsk1964 s. 47 NB

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

Norsk1962 s. 46 NB
«Norskopplæringa skal vekkja og fremja målkjensla og språkmedvitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet. »
Norsk1954 s. 49 NB
Alle 478 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål.

3. Å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur.

Norsk1966 s. 57 NB
Alle 165 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norrønt mål, som sikter mot å gi elevene forståelse for og kjennskap til norrønt som system og til noen særtrekk ved språket i forhold til «oderne norsk (bøyningsspråk, kasusapråk, kongruens forhold, ordstilling, bruk av fonaord) .

Norsks. 31 (utledet) NB
Alle 100 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 101 NB
Alle 192 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

Norsks. 27 NB
«Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.»
Norsk1974 s. 24 NB

5. VURDERING

Både når ein vurderer den munnlege og skriftlege dugleiken, må ein leggje vekt på om elevane kan ordleggje seg greitt og rett, kor rik språkføring dei har, og kva for kunnskap og innsikt dei viser.

Norsk1992 s. 33 NB
Alle 630 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Norsk1991 s. 143 NB
Alle 116 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Norsks. 16 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

Norsks. 10 NB
Alle 116 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

• å styrkje den kulturelle tilhøyrsla hjå elevane gjennom å gi dei opplevingar med og kunnskap om norsk språk og litteratur, innblikk i andre kulturar og forståing for kva andre kulturar har å seie for utviklinga av vår eigen

Norsks. 116 NB
Alle 51 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Norsk

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri

Norsks. 47 NB

Formål

Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av.

NorskKompetansemål Udir
Alle 283 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk muntlig og i skriftlig hovedmål og sidemål.

Norsk2026 s. 17 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

Norsks. 7 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utvikle egne tekster og til å sammenligne språk.

Norsk2026 s. 14 Udir
Alle 149 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)