Norsk språk emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

IV. Literaturhistorie.

2. Et utvalg av digte og prosastykker, tilsammen omtrent 50 sider, som fortrinsvis vælges inden en av de to andre eller inden begge de andre perioder.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dobbelmedljod: A setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. — B: letthet, letne).

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Noko av det kursoriske pensumet kan vera i unormalisert form, så elevane kan læra å kjenna viktige dialektskilnader i det gamle målet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklege utvalet bør også finlandssvenske diktarar vere representerte. Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I dei tre siste skoleåra bør elevane lese minst 800 sider, av dei om lag 1/3 på sidemålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norsk (4-5-5) i studieretning for allmenne fag 30 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

2. MÅL

Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for språkbruken, men denne innføringen skal ikke være noe mål i seg selv.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget.

SPRÅKLÆRE

Gjennom undervisninga skal elevane få lære noko om korleis språk er bygt opp, korleis språk utviklar seg hjå kvar einskild og stadig endrar seg i ein større historisk samanheng lære dei viktigaste normene og reglane i skriftspråket

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– lære noe om hvordan språk er bygd opp, hvordan språk utvikler seg hos den enkelte og stadig forandrer seg i en større historisk sammenheng

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om språksspørsmål og språknormering.

Kapittel 3: Vurdering

Etter modul 3 på vidaregåande kurs I og etter modul 4 på vidaregåande kurs II skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Språk Fordypningsområder kan være barnespråkutvikling, egen språkutvikling, språkendringer i Norge, nordiske språk og dialekter i nærmiljøet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

LÆREPLAN I NORSK

I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering 10. trinn: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.