Læreplanatlas

Norsk språk emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord …

Norsk1903 s. 18 NB
Alle 60 sitater
1911Gymnasiet (1911)

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I 2den klasse blir saadanne gjengivelser de almindelige øvelser.

Norsks. 68 NB

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar …

Norsks. 62 NB
Alle 77 sitater
1925Middelskolen (1925)

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners …

Norsks. 10 NB
Alle 33 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn. Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei …

Norsk1947 s. 62 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer.

Norsk1940 s. 64 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form

Arbeidsoppgåver; Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i ubestemt eller bestemt form entall. Å finne verb i gitt tekst og føre …

Norsk1957 s. 59 NB
Alle 478 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøyningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøyningsøvingar.

Norsk1959 s. 34 NB
Alle 128 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Alt frå 4. klassesteget og oppover må elevane fa ei enkel og sakleg innføring i norsk språkhistorie.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 109 NB
Alle 194 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Når ein behandlar språket, må ein leggje litt meir vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhald og rett språkbruk.

Norsks. 26 NB

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

Norsk1992 s. 185 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket …

Norsks. 27 NB
Alle 630 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

Norsk1986 s. 125 NB

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

Norsk1986 s. 116 NB

LITTERATUR

… hovudmål og sidemål: Forholdet mellom hovudmål og sidemål i det stoffet elevane les på kvart klassesteg, bør vere om lag slik: Oversikt over emne og …

Norsk1986 s. 118 NB
Alle 202 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nydanningar i språket vårt kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (dialektar, sosiolektar, fagspråk, gruppespråk og slang) Mål 4 Litteratur Elevane skal …

Norsks. 14 NB
Alle 116 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket

Norsks. 118 NB
Alle 52 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper

Norsks. 111 NB
Alle 286 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Halvårsvurderingen i norsk skriftlig skal gis ut fra elevenes skrivekompetanse i både hovedmål og sidemål.

Norsks. 10 Udir
Alle 152 sitater
52 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)