Norsk språk emne

Af Grammatikkens Formlære indøves, hvad der i Nygaards «Oldnorsk Grammatik til Skolebrug, 3die Udg.» er trykt med den største Skriftsort, samt det allervigtigste af, hvad der er trykt med mellemste Skriftsort, saaledes at Eleven ikke blot kjender, men ogsaa kan danne de derhen hørende Former.

I det hele maa man gaa varsomt frem ved rettelse af en elevs tilvante udtale; man maa ikke forknytte nogen elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde respektere den udtale, eleverne er vante til fra sine hjem.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… —N: gj, g, ggj, hj, lj, j — skj, sk, s — kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5. B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. i Se bl. a. Norsk Pedagogisk årbok 1936, Hans Bergersen: Lesefarten. Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: …

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I sidemålet i 3. klasse bør ein ta til med stilar så snart klassen maktar det, t. d. 2 t. på skolen 3—4 gonger og 1—2 gonger heime.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 6. Språklære

Det er viktig at undervisningen i grammatikk har nær sammenheng med og bygger på det grunnlag barna har fått i grunnskolen.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

INNLEIING

… og uttrykkje - og det set grenser mellom grupper og land. Språkutvikling er nær knytt til forming av personlegdommen. Språk blir skapt i eit tett samspel med andre. Norsk er eit identitetsfag. Ord er ikkje berre kjølige nemningar. Ord kan endre kjensler og sinnsstemningar - dei kan vekkje harme eller løyse ut humor, fortrylle oss eller gjere oss fortvila. Tydelegast …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne ut noko om korleis talemålet i Noreg har endra seg og kva som har påverka talemålsutviklinga.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre.