Norsk språk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte sig af samme; efterhaanden opøves Børnene i at forstaa og selv benytte det i Bøgerne almindelig brugte Sprog. | Hele planen | s. 2 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | For læsning i landsmaal er i loven sat det samme maal som for læsning i det almindelige bogmaal, nemlig at der skal læses tydelig og udtryksfuldt. | Norsk | s. 40 NB |
Hvor flere udtalemaader er brugelige i stedets dannede tale, er i sig selv naturligvis den, der er mest norsk, at foretrække, men der er her flere hensyn at tage. | Norsk | s. 37 NB | ||
Man gaar saaledes ud fra, at eleven saavel under læsningen som under de skriftlige øvelser har erhvervet noget kjendskab til brugen af skilletegnene, at han kan paapege hovedleddene i den enkelte sætning og kjender de vigtigste taledele. | Norsk | s. 36 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › III. Litteraturhistorie I forbindelse med landsmaal og oldnorsk skal desuden paa begge linjer være gjennemgaaet en kort oversigt over vort sprogs historiske udvikling. | Norsk | 1903 s. 12 NB |
| Alle 60 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen (B: all og noen — N: all og» | Norsk | s. 61 NB |
«laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning.» | Norsk | 1954 s. 62 NB | ||
II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet. | Norsk | 1947 s. 57 NB | ||
| Alle 478 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting. | Norsk | 1959 s. 21 NB |
IV. Gamalnorsk. › Pensum: Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål. | Norsk3. og 4. klasse. | s. 28 NB | ||
| Alle 128 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «I sidemålet en enkel kombinert språkprøve: diktat, referat, gjenfortelling, brev.» | Norsk | 1964 s. 24 NB |
| Alle 165 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | I. Muntlige bruk av språket I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet. | Norsk | s. 30 (utledet) NB |
| Alle 100 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere enkle stilstudiar og gjennomgå kjennemerke for lyrikk og prosa. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 102 NB |
| Alle 192 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg. | Norsk | s. 30 NB |
I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar | Norsk | 1992 s. 19 NB | ||
I. Munnleg bruk av språket Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på. | Norsk | 1992 s. 185 NB | ||
| Alle 630 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Lytte og tale - få noko røynsle i å lytte til svensk og dansk språk | Norsk | s. 125 NB |
INNLEIING Elevane treng å få røynsle med eit rikt munnleg og skriftleg repertoar. Derfor blir språkvariasjon og sjanger viktige element i opplæringa. | Norsk | s. 115 NB | ||
INNLEIING Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg. | Norsk | s. 112 NB | ||
| Alle 51 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – språklige minoriteter 15 sitater
- R94 – samiske planer 128 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 57 sitater
- L97 – språklige minoriteter 19 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 40 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 74 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 19 sitater
- LK06 – samiske planer 180 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 37 sitater
- LK20 – samiske planer 32 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 38 sitater
- LK20 – voksne 16 sitater
- R76 – samiske planer 37 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Fagstoff
- Grammatikk
- Internasjonale tegn
- Målformer, variasjon og nabospråk
- Norsk språk
- Ord, tekst og stil
- Sentrale norske tekster fra middelalderen til 1870 i original språkdrakt
- Språk