Norsk språk emne

Loven opstiller som mål for undervisningen i norsk: »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette mål skal efter den almindelige timefordelingstabell nåes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ordpensum bruker en både som lese- og skriveøvinger, og det bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogleg klår og konkret.

Klasse II

Skriftlig: Skriftlig arbeid i hovedmålet hver tredje uke, et par ganger på skolen, ellers hjemme.

I. Litteraturpensum.

Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka skal minst ein tredjedel og høgst ein halvpart vera på sidemålet.

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o. l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie norrønt mål og dialektar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Elevane skal da ha kjennskap til særdraga i dei dialektane dei les prøver på.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hovudmoment Elevane skal ha utvikla vidare kunnskap og dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Elevane skal kjenne hovudtrekka i norsk språkhistorie og litteraturhistorie og vidareutvikle forståinga si av den rolla språk og tekst spelar i kultur og samfunn.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lytte og tale

Elevane skal møte munnlege tekstar frå ulike kulturar og erfare at det er mangfald og variasjon.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg norske talemålsvarianter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk