Norsk språk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte sig af samme; efterhaanden opøves Børnene i at forstaa og selv benytte det i Bøgerne almindelig brugte Sprog.

Af et godkjendt udvalg gjøres der ved eksamen rede for et pensum paa mindst 80 sider, hvoraf ikke mindre end 20 sider af landsmaalslitteraturen.

Eleverne maa have rede paa forskjellen mellem talens lyd og skriftsprogets tegn for lyden (dette indøves jo ogsaa ved de skriftlige arbeider), og agtpaagivenhed ligeoverfor elevernes tale vil være en nødvendig betingelse for at opnaa ren og naturlig læsning.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte. Grammatik benyttes ikke. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses af en bog som Nygaards «Oldnorsk læsebog for begyndere" ca. 20 sider efter den plan, som i denne bogs forord er …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

58 Arbeidsoppgåver. Døme : Å firma ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder. Opplæringa i grammatikk ligg sers godt til rettes for gruppearbeid av elevane eller for individuell opplæring.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

På de første, grunnleggende trin bør læreren gjøre stoffet anskuelig ved å bruke gjenstander, bilder og tavletegning.

I. Muntlige bruk av språket

Elevene skal da ha kjennskap til særdragene i de dialektene de leser prø-ver av.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten må selvsagt kravene til besvarelsenes lengde, innhold og utforming være strengere for hovedmål enn for sidemål.

C. Arbeidsteknikk

28 Emneliste for 2. årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten. Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt. 2, Formalkunnskap: Videreføring av emnene fra 1. årskurs. Grundigere behandling av stilistiske …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

Språk og kultur

Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

I vurderingen av norsk skriftlig sidemål skal læreren ta hensyn til at elevene har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmål enn i sidemål.