Norsk språk emne

Læreren maa navnlig i Forstningen ikke blot tillade Barnet at bruge sit eget Maalføre, men maa ogsaa selv, for at kunne forstaaes, saavidt muligt benytte …

I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes …

Grammatik: Det, som er læst i de foregaaende klasser, repeteres og indøves yderligere; herunder medtages det, som før er forbigaaet, og enkelte punkter behandles nøiagtigere …

Grammatik. Undervisningen begynder i 1ste klasse med at tage det kundskabsstof, som den tidligere undervisning har medtaget, op til fornyet gjennemgaaelse efter en lærebog.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Ved Passende anledninger meddeles tillige saadanne bemerkninger og oplysninger om bogmaalets former og ordføining, som udkræves, forat eleverne kan blive istand til med større sikkerhed …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver; Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og …

… kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrin og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Da dette er ei krevjande arbeidsform, vil ho høve best for dei to siste årsstega.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Også grammatikken er satt inn i denne sammenhengen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftleg arbeid i periodar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- granske sin eigen dialekt, samtale om skilnader mellom skriftspråk og talemål, og undersøkje tydinga av og opphavet til sitt eige namn og namnet til …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… positiv tilbakemelding framføre eigne og andre sine tekstar, bli vane med å høyre ulike dialektar og talemål ta del i samtalar og hevde eigne meiningar, …