Læreplanatlas

Norsk språk emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Middelskolen (1911)

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

Norsks. 58 NB
Alle 34 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«adjektiv (eigenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futwrum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn, hokjønn, hovudsetning, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), jamstelt setning, komplement, konjunksjon»
Norsk1964 s. 49 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

Norsk1947 s. 64 NB
Alle 478 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

Norsks. 65 NB

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet.

Norsks. 90 NB

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

Norsks. 95 NB
Alle 178 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye …

Norski planen: Norsk m/skriftforming (5. klassetrinn)s. 95 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

… En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 96 NB
Alle 121 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 109 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- da/når

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

En del av tekstene må være på sidemålet.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 101 NB
Alle 194 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL

Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og …

Norsk1974 s. 24 NB

SKRIFTLIG

Dessuten kreves det at elevene kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene.

Norsk1992 s. 91 NB

IV. Opplæring i sidemål.

Norsk1985 s. 117 NB
Alle 630 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SIDEMÅLET

Der det passer, bør en om mulig la arbeidet med sidemålet bli et ledd i elevenes å løse skriftlig sidemål.

Norsk1986 s. 126 NB

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

Norsk1986 s. 126 NB

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

Norsk1986 s. 124 NB
Alle 202 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende …

Norsk1991 s. 145 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn …

Norsk1991 s. 145 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om …

Norsk1991 s. 143 NB
Alle 117 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og …

Norsks. 12 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om …

Norsks. 6 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

Norsks. 10 NB
Alle 116 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Norsks. 50 NB

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål

NorskKompetansemål etter 7. årstrinnKompetansemål etter 7. årstrinn Udir
Alle 286 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Norsks. 16 Udir
Alle 152 sitater
52 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)