Norsk språk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

1 forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Til bøiningseksemplerne i begynderbogen føies de nødvendigste gr tiske suppl t En kort P oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere.

IV. Literaturhistorie.

Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

rettledning.

De grammatiske begrepene må en stadig øve inn ved analyse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja til råds, og som læraren kan visa til.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

IV. Plan 1.

Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper. …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Her må en i denne fasen først og fremst legge vekt på å innøve diftonger, hunkjønns-a og ord og ordlag som hører nynorsk til.

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske hoveddialektojnrådene.Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet ned «pråkhistorie og med …

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

6. Sidemålet Ein må ikkje sjå dette som skilde disiplinar i undervisninga. Ein må sjå faget som eit heile, og så langt det er mogeleg må alt lærestoffet presenterast i meiningsfylt samanheng. Det er viktig at elevane får møte språket i ulike situasjonar. Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

C. Arbeidsteknikk

28 Emneliste for 2. årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten. Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt. 2, Formalkunnskap: Videreføring av emnene fra 1. årskurs. Grundigere behandling av stilistiske …

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk og til fleirspråklegheit på Nordkalotten

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

SIDEMÅLET

klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa.

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk