Historie

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Danmark — Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane. 4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret). Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

2. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Lenge før de hadde lamper eller stearin- eller talglys. Folk som ikke hadde tranlamper engang — bare bål.

2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane —- kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane, 89

V. Historie. › 11. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som rinnes i arbeidsplanen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f. eks. vet at Harald Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embedsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

4. Heimstadlæren skal også gi barna noe kjennskap til grunndragene i heimstadens geografi og til de enkleste trekk av dens historie.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

litteratur til utfyllande lesing (klassesett

til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

Tegning og skriftlig framstilling, kortere eller lengre, er gjennom alle skoleår en viktig del av opplæringa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En steinaldergrav i Norge — en pyramide i Egypt, jordbruksredskap — »— — jordbruksredskap i Egypt, boliger — > — — bosteder — * klær — » — .

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ei steinaldersgrav i Noreg — ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskap - — — jordbruksreiskap - — bustader - -— —- bustader klede - — — klede i osb.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

Av di dyre- og planteliv og mykje av arbeidslivet har samanheng med årstidene, kan ein her få inndelinga: hausten, vinteren, våren.

V. Soge. › I. Mål.

Dei store oppdagingane, aukinga i folketal og i varebytet i Vest- Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter matvarer, byggjevyrke til hus og skip, og metall av ymse slag.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m.

Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh. (kort).

V. Historie. › II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Soge › III. Rettleiing.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.