Historie

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eit av dei nye rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap).

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Ågi barna kjennskap til heimstaden særlig natur og arbeidsliv slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag og historie.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

V. Soge. › I. Mål.

78 til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker. Eks.: Vestgotenes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. Karl den store (omkr. 800. Gregor VII og kirkens makt. Et middelaldergods og livet der. En middel- alderby. Handverkerlaug. 6. Muhammed (omkr. …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Imperalismen og Verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.

V. Soge › II. Minstekrav.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

V. Soge. › I. Mål.

Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til rettes (egg, skjel, sniglar, fisk, sjøfugl, sel). Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsjø, fjord osv.). Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land.

V. Soge. › I. Mål.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › I. Mål.

Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger —■ korstogene (kort).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Norge i det 18. årh. og årsakene til den.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

men eit og anna vil det alltid vera å fortelja frå byen, bygda eller frå landsluten, som kan vekkja interessa hjå borna. Den gamle kyrkja

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Læraren bør elles nytta ut aktuelle ting og hendingar når det passar inn i heimstadopplæringa og interesserer borna.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. › 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring

1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1830.

Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Tidsavstandene må en prøve å gjøre tydelige med grafiske framstillinger, forandringene i de tilhøve som skildres ved sammenlikning mellom de samme slag ting (f. eks. de samme slag redskap) i de forskjellige periodene og i de forskjellige samfunnene en behandler, og en lar barna tegne en del av de ting som skal sammenliknes.

En gammel kirke har sin historie, den minner om de farne slekter som har hatt sin heim i byen eller bygda, og den binder på

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Derfor tar en bare med det som på hvert alderstrin har størst interesse for barna uten å streve etter å finne en sammenheng som barna på dette trin har tungt for å skjønne.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven {17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 2. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene

2. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane krossferdene (stutt).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tysk-franske krig.

Ein fortel heilt stutt om Preussen i 1848, om Bismarck og 1864, 66 og den tysk-franske krigen.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant. / England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.