Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrigs og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien,

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede (,,de oplyste despoter» og deres virksomhed i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige).

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

2. Hellas.

… overgangen til demokrati. Teben. Græske kolonier. Den hellenske enhet. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Temistokles og Aristides. Xerxes’s tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til utlandet. Indre utvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. …

MÅL

… Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, …

MÅL

1. Eneveldet (1661—1813). Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennemført. Bondefremgang (selveiere — husmenn). v Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl den …

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika, Karl den store (ikring …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien …

I. Vare bsBtetoreldreB tid: › 5. klasse.

… (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra …

Arbeidsplan.

… nytte historiske dokument til seroppgåver, t. d. frå klassiske bokverk, bokverk frå mellomalderen, renessansen, syttenhundretalet. Om konfrontasjon med historia gjennom tekster, sjå »Den høgre skolen« …

Arbeidsplan.

B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som …

V. Plan for 5. skoleår : › 1. Pensum:

6. Kong Sverre og borgerkrigene.

V. Plan for 5. skoleår : › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauden. Kalmarunionen. Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke). Utviklingen av mellomfolkelige organer: Kongresser på …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… liv. (Heim, familie, samfunn, sosiale forhold, korleis barna hadde det.) Kultur - kunst - handverk. 14. Mønsterplan. Nyn. Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… løysingsmodellar. Historiske døme og notidsdøme. Statar og suverenitet. Folkerett. Internasjonal politikk: Aust-vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustingsarbeid. Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- …

Læreplan i historie og filosofi - programfag

Opplysningstid

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse …

Læreplan i samfunnsøkonomi › Kjerneelementer › Makroøkonomi og økonomisk politikk

… forsøker å styre den økonomiske utviklingen ved hjelp av ulike økonomiske virkemidler. Kjerneelementet handler også om global økonomi, finansmarkeder, konjunkturer, økonomisk utvikling og økonomisk politikk.