Historie emne

De andre Timer anvendes paa den europæiske og især den danske Statshistorie.

… Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f. Ex. Grækernes og Romernes Privatliv, Riddertiden …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kongen og parlamentet. Oromwell. 30 aars krigen. Materiel og aandelig kultur. Absolutismens tid. 1660—178 9. Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). …

3. Rom.

… diktatur og ordning. Antonius og Oktavian. Det andet triumvirat. Kampen mot aristokratiet. Actium. Ægyptens erobring. Svækkelse av den religiøse følelse. Den ciceronianske tids literatur og …

II. 1660—1800.

b. Sverige 1523—1800. I. Vasatiden, 1523—1654. Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig utvikling.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

… Konstantin den store og kristendommen. Folkevan- dringene og romerrikets opløsning. Klodvig og Karl den store. Lensvæsenet og kirken. Araberne. Korstogene. Kon- stantinopels erobring.. Renæssansen. Opdagelsene.

MÅL

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

MÅL › 7. klasse.

… Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. …

MÅL › 6. klasse › 1. Eneveldet (1661—1813).

Kongedømmet i Sverige. Frankrike og England. Eneveldet blir gjennomført. Bondeframgang (seiveiere — husmenn). Den store nordiske krigen. Tordenskjold og Carl XII. — Konfirmasjon, skoleskipnad. Ludvig …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). …

11. Minstekrav.

… mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av dei viktigaste (øksa, …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… året 1814. Deretter les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… steinalderbuplass. Steinalderredskaper. Jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra. 3. Bronsealderen ; Livet på en bronsealderbuplass. …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). Fritidssysler (korps, kor, teatergruppe osv.). Skolens historie. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesning, lytting).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Framstøt for vitenskap og teknikk på 1500--og 1600-tallet: Boktrykkerkunsten.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Nyn. Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg. Mennesket og metalla. Jern og stål. Magnetisme (om naturlege og litt om kunstige magnetar). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) …

I. Nordens historie

… bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar. Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres …

LESEPLAN - VALG AV STOFF

… for tida fram til 1870 etter alternativ B, fordeles slik: 1. Nordens historie: 20 - 25 timer 2. Oversiktslesning: 15-20 timer 3. Fordypningsemner, epoker eller …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… i å bruke historiske kjelder. Utviklingslinjer frå dei eldste tider til 1800: Steinalder. Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - …

VERDA UTANFOR EUROPA

… frå dei ulike delemna bør kombinerast i undervisninga. Kulturmøte og kulturområde: Historisk utvikling oppdagingar, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon - etniske grupper. …

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Læreplan i samfunnsfag › Internasjonale forhold

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar, berekraftig utvikling og Noregs rolle som internasjonal aktør.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse og forklaring

Hovedområdet renessanse og forklaring handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale …