Historie emne

Undervisningen i Historie i Latingymnasiet omfatter den gamle, Nordens og et af de større europæiske Kulturfolks Historie.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

50 1241; striden med kirken. Hertugerne af Sønderjylland og greverne af Holsten. Hanseaterne. De nordiske riger 131 9—1523. a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. …

… fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

Bilder fra Pompei — skildring av livet der.

I. Mål.

… barna kjennskap til livs- og samfunnsforhold og til de viktigste personer og hendinger i de avsnitt i det norske folks liv som har hatt mest …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… arbeidet fram i samtale­form med stønad i berre notat. Det kan høve med «lengdesnitt» gjennom historia. Sjå «Den høgre skolen» 1932, s. 455 flg. Dersom …

Arbeidsplan.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Dette gjelder idéhistorien som skal ha omtrent halvparten av tiden (ca. 30 timer).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

(Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå.

ARBEIDSMÅTAR

Frå samfunnskunnskap vil det vere naturleg å ta med følgjene av industrialiseringa når det gjeld busetnad, sysselsetjing og daglegliv.

ARBEIDSMÅTAR

Ved å ta med noko om skolen og heimen før i tida, kjem det historie inn i biletet.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Det innebærer at en må begrense seg til et mindre antall emner som knyttes sammen av en kortfattet oversikt.

Del 3 a › 2. MÅL

… elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære …

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forme …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Ein bør vise korleis ho har kome til uttrykk lokalt og kan knytast til forhold i lokalsamfunnet.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I vårt moderne samfunn der voksenkontakten for mange barn er blitt fattigere, er også de ytre vilkårene for barns opplevelse av sin historiske sammenheng svekket.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for Kun ikke bange for Cholera! 1833. Fargelagd litografi av ukjend …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid