Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust: Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. Insekt: Fluge, humle, kvefs, bie.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

12. Politivedtekter og lovbestemmelser som har umiddelbar relasjon til barnas daglige liv.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet.

I. Mdl.

2. utvikle elevenes evne til samarbeid og sosial tilpasning og således lette deres vekst inn i samfunnslivet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger.) Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… lærere, vaktmester, reinholdspersonale, skolelege og skoletannlege) . Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet …

LÆRESTOFF

På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver.

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti). Dei som hjelper oss. Politiet (trafikk, ulykker, ro og orden, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Formelle rammer og faktiske avgjerdsprosessar — Kva meiner vi med makt? Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er …

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… rolle i arbeidslivet, og kunne drøfte kjønnsdeling i arbeidsmarkedet 4f kunne gjøre rede for sentrale organisasjonsteorier 4g kunne vurdere hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… Mål 4 Elevene skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal …

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Sosialisering

Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen.

Kompetansemål › Produksjon og arbeid

- sammenlikne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for maktforhold, konfliktdimensjoner og kanaler for politisk innflytelse i det norske politiske systemet og drøfte hvordan dette kommer til uttrykk i praktisk …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere menneskerettigheter og rettigheter som barn har, og reflektere over hvorfor disse rettighetene finnes