Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… af assyrer og babylonier, det senere theokrati. Assyriens stormagtstid, erobringer og undergang. Det ny-babyloniske rige. Nebukadnesar. Tranerne. Zoroasters lære. Mederne. De lilleasiatiske folk. Perserriget. Kyros. Kambyses. Darius Hystaspis. Rigets ordning, satraper, veie. Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets historie. Den heroiske tid. Vandringerne. Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta …

Historie. › A. Forfatningen.

4. Forfatningen. Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

MÅL.

v.) 3. Arbeid. Tømmer, hugst, kjøring, fløting. Snøkjøring. Redskaper.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Røysteretten blir utvida. Høgrepartiet blir skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

Arbeidsplan.

Når det gjeld samfunnslæra, byd det kommunale livet på ei mengd med konkrete oppgåver. Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

(Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet — handelsveien.) Daglig liv: (Hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling.) Kultur — kunst - håndverk.

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Innen rammen av det undervisningstilbud som. gymnaset gir, skal elevene ha rett til selv å velge utdanningsvei.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger

En kort sammenlikning mellom sentraliserte og de- sentraliserte økonomiske systemer 3.3 Kommentarer til emnelista

ARBEIDSMÅTAR

… matrettar frå gamle dagar og frå andre land vil gjere emnet meir livsnært og konkret. For ungdomssteget kan eit emne som «Utviklinga i industrien» tene som eksempel. Utgangspunktet for gjennomgåinga kan vere industrireising. Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar. Frå geografien kan vi hente opplysningar om energikjeldene på jorda. Frå samfunnskunnskap vil …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikkar Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

MÅL

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen Norm, sanksjon Rolle, rolleatferd - Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller

D. Beslutningsprosesser

- Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

(Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i lokalsamfunnet: Oversyn over arbeidsplassar. Aktuelle døme frå ulike næringar. Vitje arbeidsplassar. Arbeidsmiljø. Pendling.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 1.-3. klasse

Næringsliv og arbeidsplasser i lokalsamfunnet: Ulike typer arbeidsplasser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ansvar i samliv og i samfunnet Hovedmomenter Elevene skal 3a ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår 3c ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv 3d kunne drøfte etiske sider ved å inngå et samliv og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… internasjonale organisasjoners rolle ved gjennomføringen av menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser av levekårsforskjeller mellom i-land og u-land 5e kunne drøfte norsk bistandspolitikk i lys av menneskerettighetene og i forhold til ulandenes behov Mål 6 Elevene skal kunne bruke individ-og systemorienterte forklaringer til å analysere sosiale problemer og kunne vurdere tiltak for å bedre livssituasjonen for …

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling

Kompetansemål › Sosialisering

- definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming.

Formålet med opplæringen

Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter.