Samfunn og politikk emne

III. Lokalforvaltningen.

III. Lokalforvaltningen. Kort repetition af 1ste og 2den klasses pensum. B. Den sproglig-historiske linjes særundervisning. Et udvalg af historiske aktstykker, ekskurser og fremstillinger af kulturhistorisk indhold gjennemgaaes efter en godkjendt samling, der er ordnet med hensyntagen til det historiske stof, der optages i samme gymnasiums læsestykker i de respektive sprog. Samlingens stykker tages fra det sidste aarhundredes kulturhistorie; men der …

MÅL.

Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Teikna, klippa born i leik, med flagg i hand, morgonvask. Fargeleggja kleda med ymse fargar. Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul. Arbeid i heimen føre jul. Juleband, …

II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller. Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern.

Pensum

… «Sekundærgrupper». Klubb, forening, gjeng, parti, organisasjon. Spontane gruppedannelser. Gruppens målsetting og krav. Lederens rolle i gruppen. c. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.). Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Topografisk oversikt over Europa. Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Næringsliv. Natur. …

D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

-Kontrakter - kjøpslov (avbetalingskontrakter) — Erstatning og ansvar

D. Kriminologi

104 Scrsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 3-3.2 fføytralitet , trofaygger linjen, alliansepolitikk Forsvarets oppgaver Nordisk og europeisk samarbeid Itorge og FU

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for et folkestyre, blir spørsmålet: hvor demokratisk, eller hvor totalitært? Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune. Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold). På denne måten kan elevane få konkretisert interessemotsetnader og få kjennskap til kven som tek politiske initiativ og kven som har størst påverknadskraft i avgjerdsprosessen.

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien og samfunnet

1. Familien og samfunnet Familiens oppgåver og problemer Sosialiseringsprosessen Likestilling og likeverd

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene må også få enkle eksempler på konkrete produksjonsvilkår i ulike næringer, og oversikt over hovedtrekk i nærings- og arbeidslivet i Norge.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

3 2.1 Felles mål for studieretningsfaget samfunnsøkonomi Elevene skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsøkonomiske begreper, sammenhenger og problemstillinger ha kunnskaper om det internasjonale økonomiske samspillet og norsk økonomis avhengighet av internasjonal økonomi ha innsikt i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper om …

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

- gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger

Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter

Hovedområdet internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter.

Internasjonale politiske systemer og aktører

Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold inngår i hovedområdet.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget skal bidra til at elevene utvikler kunnskap om og innsikt i demokratiske verdier og prinsipper.