Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. Den 18de brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet …

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa.

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

… Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Samfunnskunnskap (2 t.).

/ Som pkt 11: Rasjonalisering og automasjon (pkt. 7 i 8 år)

MÅL

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrker skal det være egne opplegg.

LÆRESTOFF

I enhver sammenheng der det offentlige kommer med, må det poengteres hvilken betydning dette har for oss alle.

D. Kriminologi

… Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull til klær. …

LÆRESTOFF

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer. I denne forbindelse må skolen …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommunalpolitikken gir gode høve for konkret oppfølging av saker som skal gjennom systemet.

Del 3 a › 2. MÅL

- Konflikter/samarbeid i arbeidslivet. Tariffoppgjør. Kampmidler

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eller gjer tvert imot organisasjonssamfunnet det lettare å samordne ulike interesser og styre landet?

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom natur- grunnlag, bosetting og næringsliv.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

En må informere om hva Norge kan gjøre for å bidra til avspenning.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Norge og Europa. Norsk u-hjelp. Norge og FN.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Samlivslære: Puberteten – fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelskelse. Seksualilivets funksjon og konsekvens. En første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår 3c ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv 3d kunne drøfte etiske sider ved å inngå …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Elevane skal bli fortrulege med si eiga utvikling og ha kjennskap til rettar og plikter som individ og samfunnsmenneske.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Menneskerettighetene i politisk praksis

Hovedområdet menneskerettighetene i politisk praksis dreier seg om å analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › GENERELL DEL › Innledning

Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse og lokalsamfunn Skolen som læringsmiljø strekker seg ut over den formelle opplæring og forholdet mellom elev og lærer.

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Struktur

… i byer og regioner Utviklingsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns vitenskapelige tenkemåter Kulturforståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Bærekraftige løsninger innebærer også å ta vare på verdier som likeverd og mangfold.