Samfunn og politikk emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Statsmakt kongar (farao). Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

D. Generelt om offentlig politikk

… sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

- 11*4 - Det offentliges rolle som arbeidsgiver trekkes fram. Problematikken fri forhandlingsrett - offentlig medvirkning i lønnsforhandlinger tas opp, men nærmere behandling av inntektspolitikken …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- handelsvegar.) Dagleg liv. (Heim, familie, samfunn, sosiale forhold, korleis barna hadde det.) Kultur — kunst — handverk.

LÆRESTOFF

Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan også velge å se nærmere på massemedienes rolle som politisk aktør og kanal.

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

Del 3 a › 2. MÅL

… Den korporative kanal: Interesseorganisasjoner, utvikling, struktur og funksjon - Korporative elementer i systemet Andre former for politisk deltaking: Ulike typer ad-hoc organisasjoner og aksjoner. Sivil …

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd. FNs rolle må særleg understrekast. Ein må informere om kva Noreg kan gjere for å …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper og holdninger som hjelper dem til å delta i samarbeid og fellesskap med andre, fra det nære miljø …

Kapittel 1:

Samfunnslæren vil peke på mulighetene for elevene til selv å være med på å utvikle arbeidsplasser - gjerne med utgangspunkt i lokalt ressursgrunnlag.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 2a kunne gjøre rede for Regjeringens, Stortingets, domstolenes og Sametingets oppgaver, sammensetning og organisering, og kunne drøfte hvilke roller de har i vårt politiske system …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Elevene skal forstå at de kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere og påvirke samfunn og arbeidsliv nå og i framtiden.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale lover, regler og normer og drøfte hvilke konsekvenser brudd på disse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne politiske styreformer i antikken