Samfunn og politikk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske …

MÅL.

Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper.

11. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper?

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet …

LÆRESTOFF

I flere forbindelser vil det være naturlig å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgaver som løses på det fylkeskommunale plan.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Alle som velger ågå denne skolen må, i den utstrekning de ønsker det, få adgang til å fortsette sin utdanning uavhengig av tidligere skoleprestasjoner.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

LÆRESTOFF

Samfunnskunnskap må aldri bli ei institusjonslære der samfunnsskipnad og verkemiddel blir behandla på eit heilt teoretisk plan.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Det er altså ein del av domstolane sine funksjonar som bør takast opp, ikkje den institusjonelle oppbygginga.

2. MÅL

- forståelse for utviklingslandenes spesielle problemer, og forholdet til i-landene

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk

3. Norsk utenrikspolitikk Norsk sikkerhetspolitikk Forsvarets funksjoner Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Hovudaspekt ved store internasjonale konfliktar mellom aust og vest og mellom nord og sør -må fram i lyset, og ein må ta opp ulike måtar å arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Noreg i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og etiske perspektiver utvikle evne til å se og formulere problemstillinger og kunne finne og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger mellom politiske beslutninger lokalt, nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjenne den historiske bakgrunnen for og kunne drøfte politiske idéer hos sentrale tenkere fra antikkens greske bystater og fram til 1800-tallet 1b kjenne utviklingen av sentrale politiske ideologier på 1800-og 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme 1c kunne vurdere sentrale politiske ideologiers samfunnsmessige betydning i dag Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om demokratiet og demokratiets begrensninger fra …

Kapittel 1:

Menneskelig samkvem er basert på bytte og fordeling av goder og byrder, og i denne fordelingsprosessen kan det oppstå sosiale konflikter, der de grupper som har størst innflytelse som oftes vil få ivaretatt sine interesser.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne levesett og omgangsformer i Norge og i finskspråklige land

Kompetansemål › Individ og samfunn

- drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar

Nyere tid

Hovedområdet nyere tid handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan politiske, geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske, analysere og drøfte dagsaktuelle problemstillinger knyttet til bærekraft og fordeling