Samfunn og politikk emne

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Statsmakt kongar (farao). Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

- 11*4 - Det offentliges rolle som arbeidsgiver trekkes fram. Problematikken fri forhandlingsrett - offentlig medvirkning i lønnsforhandlinger tas opp, men nærmere behandling av inntektspolitikken gjøres først i forbindelse med behandlingen av den økonomiske politikken. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- handelsvegar.) Dagleg liv. (Heim, familie, samfunn, sosiale forhold, korleis barna hadde det.) Kultur — kunst — handverk.

LÆRESTOFF

Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har i samvære med andre menneske heime, på skolen, og ute blant andre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Ulike former for internasjonalt samarbeid, de internasjonale organisa sjoner og deres funksjoner Flernasjonale selskaper Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

En kan også velge å se nærmere på massemedienes rolle som politisk aktør og kanal.

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… og mellom nord og sør -må fram i lyset, og ein må ta opp ulike måtar å arbeide på for å skape ei trygg og rettferdig verd. FNs rolle må særleg understrekast. Ein må informere om kva Noreg kan gjere for å fremje avspenning. Undervisninga må gje ei sakleg, allsidig og balansert framstelling. Arbeidet med emnet må vere med på …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Kapittel 1:

Samfunnslæren vil peke på mulighetene for elevene til selv å være med på å utvikle arbeidsplasser - gjerne med utgangspunkt i lokalt ressursgrunnlag.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

7 Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for Regjeringens, Stortingets, domstolenes og Sametingets oppgaver, sammensetning og organisering, og kunne drøfte hvilke roller de har i vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede for den statlige forvaltningens oppgaver og organisering og drøfte …

Kompetansemål › Inntektsfordeling og miljøproblemer

- gjøre rede for hvordan inntektsfordelingen er i Norge

Arbeids- og næringsliv

Hovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse. Det dreier seg òg om organisasjonane i arbeidslivet og lønnsdanning, og om arbeidslivet i dag og dei prinsippa og verdiane det byggjer på.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Elevene skal forstå at de kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere og påvirke samfunn og arbeidsliv nå og i framtiden.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale lover, regler og normer og drøfte hvilke konsekvenser brudd på disse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne politiske styreformer i antikken