Samfunn og politikk emne

MÅL.

… Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger …

I. Mål. › n. Minstekrav.

Maskiner og fabrikker (7. klasse). Det fullstendige omskiftet i industrien en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

11. Minstekrav.

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, og livet i heimen i yrke og helg.

IV. Historie og geografi.

… 20. århundre. Fra tidligere tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

Elementære økonomiske problemer i samband med yrkesutdan- ningsvalg, bl. a. stipend, lån, sparing, forsikring (jfr.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske sjøfart, brygge og havn) . Bosetting. / låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Trafikkskilter. Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Lag og organisasjoner: Lag og foreninger på hjemstedet. Møteteknikk og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisationer.

LÆRESTOFF

Alt på barnetrinnet bør elevene få noe kjennskap til kommunen og de kommunale oppgaver.

D. Generelt om offentlig politikk

Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både på det kommunale, statlige og internasjonale plan.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Jordbruk og matvareproduksjon : Klimatiske føresetnader, jordarter. Kulturvokstrar - utbreiing. Dyrkingsmetodar. Husdyrhald. Næringsmiddelproduksjon og industri.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved samti dig å peke på den enkeltes valg i en gitt situasjon, understreker en det individuelle ansvar for egne handlinger.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eit anna problem som kan takast opp i dette emnet, dersom det ikkje blir drøfta andre stader, er styringsproblem i demokratiske statar, f.eks. i forhold til utviklinga i korporativ retning (jf. emne 4).

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… den historiske bakgrunnen for politiske idéer og ideologier ha kunnskaper om den rolle politiske idéer og ideologier har spilt i historisk sammenheng kunne forstå hvilke idéer og tankesystemer som ligger til grunn for utviklingen av de moderne demokratier kunne drøfte samfunnsspørsmål i et idéhistorisk og etisk perspektiv kunne ta del i den politiske debatt om nasjonalisme, kjønn og ideologi, økologisk …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunnskap om nære og fjerne kulturer kunne motarbeide fremmedfrykt og rasisme 4e kjenne FNs menneskerettighetserklæring 2.6 Det internasjonale samfunnet Mål 5 Elevene skal kjenne til hovedtrekkene ved internasjonal handel, ressursfordeling, globale miljøproblemer og om hva som truer freden Hovedmomenter Elevene skal 5a kjenne til hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer …

Kompetansemål

- gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land

Kompetansemål › Internasjonale forhold

- forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme

Formålet med opplæringen

De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne antikkens og dagens ideer om enkeltmennesket i samfunnet, familien og maktrelasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til internasjonal handel og drøfte muligheter og utfordringer knyttet til økonomisk globalisering