Læreplanatlas

Samfunn og politikk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Næringsliv, kolonisation, historisk betydning.»
Historie1903 s. 43 NB
Alle 166 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«demokratiet i England.* (Frihandel, alm. stemmerett.)»
Historie1962 s. 92 NB
«for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 94 NB

II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1940 s. 66 NB
Alle 1556 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår. › 11. Rasjonalisering og automasjon.

11. Rasjonalisering og automasjon.

SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår.1966 s. 155 NB
Alle 205 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes.

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 353 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av»
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 96 (utledet) NB
Alle 184 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Kampen mot sykdom og nød: Permanente problemer i verden. Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjoner. Aktuelle prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningeproblemer. »
Samfunnsfags. 186 NB

LÆRESTOFF

… intervjue. Skolen må gradvis utvide perspektivet når det gjeld samfunnssyn, slik at elevane kjenner ansvar for dei oppgåvene dei skal vere med på å løyse i ulike grupper. Familien er ei gruppe. Det same er kamera tfiokken, skolemiljøet og den skolekrinsen som elevane bur i. Kommunen og landet er større einingar. Av omsyn til samfunnet og fellesskapet må einskildmennesket ofte …

Samfunnsfags. 181 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… - boktrykkjarkunsten. Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. (Laugsskipnad.) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye …

Samfunnsfag1980 s. 210 NB
Alle 959 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primærog sekundærgrupper, referansegrupper Deltakarar i sosialiseringsprosessen (normkjelder) i vårt samfunn: F.eks. familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien

Samfunnsfag1991 s. 134 NB

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Ei viss drøfting av massemedia hører også heime i VKI, i samband med sosialiseringa (emne 3).

Samfunnsfag1991 s. 141 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hva er rettferdig inntektsfordeling, og hva slags medbestemmelse bør det være på en arbeidsplass?

Samfunnsfag1992 s. 386 NB
Alle 1090 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. …

Samfunnsfag1986 s. 216 NB

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred.

Historie1986 s. 219 NB

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

Samfunnsfag1986 s. 216 NB
Alle 359 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… virkninger av utviklingen 4c kjenne til hovedtrekkene ved arbeidsliv og arbeidsmarked i Norge og kunne se hjemlige forhold i et internasjonalt perspektiv 4d ha kjennskap til hvordan lønnsdannelse skjer og kunne drøfte hvordan lønnsskiller oppstår og opprettholdes 4e ha kjennskap til kvinners rolle i arbeidslivet, og kunne drøfte kjønnsdeling i arbeidsmarkedet 4f kunne gjøre rede for sentrale organisasjonsteorier 4g kunne …

Samfunnsfag1996 s. 5 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… innvandrere i det norske samfunn Mål 7 Elevene skal ha kunnskaper om velferdsstatens oppbygning og kunne drøfte velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til de viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov om sosiale tjenester og lov om folketrygd 7c ha kjennskap til hvordan den norske velferdsstaten blir finansiert, …

Samfunnsfag1996 s. 12 NB
Alle 148 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Historie

Samfunnsøkonomi 1

Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om hvordan inntekter fordeles innad i det enkelte land og mellom land, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å påvirke inntektsfordelingen.

SamfunnsfagKompetansemål Udir
Alle 694 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kjerneelementer › Menneskets plass i verden

Bevissthet om teknologiens rolle i samfunnet og om den bidrar til et bærekraftig samfunn, inngår også i kjerneelementet.

Historie2024 s. 3 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, mangfold, kjønn og identitet står sentralt.

Samfunnsfag2021 s. 3 Udir
Alle 350 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (14)