Samfunn og politikk emne

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene Fr. Stang overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen men enno er det få industriarbeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga i fyrstninga av …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

149 ii. Trafikkregler og trafikkundervisning. Begynn med syklistenes plikter!

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Fra åker og eng til butikk og torg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen Norm, sanksjon Rolle, rolleatferd

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Konflikt og konfliktløsning i det internasjonale samfunnet møter vi som et spørsmål om fred og sikkerhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv.

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Kroppen: Oppbygning, funksjon, utvikling. Enkel om sanseapparat, skjelett, hud osv. Å ta vare på kroppen: Personlig hygiene. Tannvern. Skape grunnlag for selvstendig holdninger til alkohol, narkotika og tobakk. Maten og helsa: Skolematen. Sunnere matvaner. Hva spiser barn i andre land? Familieliv: Enkel familiehending. Brønnliv. Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ved arbeidsliv og arbeidsmarked i Norge og kunne se hjemlige forhold i et internasjonalt perspektiv 4d ha kjennskap til hvordan lønnsdannelse skjer og kunne drøfte hvordan lønnsskiller oppstår og opprettholdes 4e ha kjennskap til kvinners rolle i arbeidslivet, og kunne drøfte kjønnsdeling i arbeidsmarkedet 4f kunne gjøre rede for sentrale organisasjonsteorier 4g kunne vurdere hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og …

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Eit levande folkestyre har som føresetnad at medlemmene i samfunnet kjenner til og sluttar opp om grunnleggjande demokratiske verdiar.

Arbeidsmarked og arbeidsledighet

Hovedområdet arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om teorier for hvordan arbeidsløshet oppstår, og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet.

Kompetansemål

- følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett

GENERELL DEL › Innledning

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har seiv medansvar for dette.

Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget skal gi elevene en historisk forståelse av demokratiets forutsetninger og verdier og av sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter.

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern.