Samfunn og politikk emne

MÅL.

… bygda, landsdelen. Enkelte typiske dyr, planter og virksomheter fra andre deler av landet. Bygd og by. Forhold som er ssermerkte for bygd og by. Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk. Fabrikker. Kartriss i sandkasse og på papir. Kart. Eksempel på nærmere utformet plan for 3. skoleåret. 1. Skolebygningen. Grunnmur. Bygning. Byggemateriale og byggearbeid. Gårdsplassen med skolehus og hage. Eks. på arbeidsøvinger: …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, …

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IX. Plan for g. skoleår.

Planlegg et besøk på det kommunale arbeidskontor for å få feriejobb.

ARBEIDSMÅTER

Samtidig må en forsøke å la elevene arbeide sammen i større eller mindre grupper for at de skal få lære å samarbeide og lære å respektere hverandre til tross for de individuelle ulikheter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skolen og skoleveien. Orden og omgangsformer. Plan for trafikksikkerhet. Besøk utenfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Regler for klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

… disse opp i tilknytning til elevenes interesser. Undervisningen i samfunnskunnskap skal omfatte stoff fra følgende saksområder : Kontakt og påvirkning. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene. Den generelle del av yrkesorienteringen skal behandles i samfunnskunnskap under saksområdene …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En bør peke på at det ikke bare er tale om gjennomførte sentraliserte løsninger på den ene siden og rent markedsorienterte på den andre, men at det på begge sider eksisterer mellomløsninger.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrker skal det være egne opplegg.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kort sagt er det eit mål at behandlinga av massemedia gir rom både for maktog kommunikasjonsperspektivet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

- innen rammen av det undervisningstilbud som den videregående skolen gir, skal elevene så langt det er mulig selv få velge utdanningsveg.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: UNICEF. FN-dagen, verdensbarnedagen. Er- klæringen om barnets rettigheter.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov om sosiale tjenester og lov om folketrygd 7c ha kjennskap til hvordan den norske velferdsstaten blir finansiert, er bygd opp administrativt og hvordan den styres politisk 7d kunne sammenlikne ulike velferdssamfunnsmodeller, ha innsikt i velferdsstatens problemer og kunne drøfte ulike løsninger på disse problemene

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

INNLEIING

Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen.

Internasjonale politiske systemer og aktører

Hovedområdet internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører.

• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei …

Kompetansemål etter 7. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage mat frå ulike kulturar