Differensiering og elevforutsetninger emne

IV. Literaturhistorie.

Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse.

IV. Literaturhistorie.

Jo mere opgavene svarer til elevenes interesseliv, jo klarere og fastere begrænset de er, desto sikrere kan man være paa, at elevene vil lægge arbeide …

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden vil man kunne gaa over til at gi elevene opgaver som stiller større fordringer til deres tankearbeide og sprogdygtighet, opgaver hentet ut fra samfundslivet, …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Den måten læraren nyttar til å gå gjennom diktverket, kan skifta mykje frå verk til verk, og læraren må ta omsyn til kor mogne elevane …

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det …

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

IV. Plan 1.

Plan 1 har samme omfattende mål som de andre planer, men den skiller seg fra dem ved sin indre oppbygning og sin vektlegging og selvsagt …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar. Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna. Det er vel knapt noko fagområde som betre enn …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

I alle fag er det såleis høve til innanfor nærmare grenser å velje blant dei emna som er nemnde i fagplanen.

B. TILVALGSSTOFF

Deler av grammatikken som det viser seg at elevene behersker, tar en lett på.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe både når det gjeld det reint formelle …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemnenivå samvare med prinsippet om tilpasset opplæring.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK

Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt for arbeidet med språk og tekst.

Læreplan i finsk som 2. språk 221 › PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

… og målrettede aktiviteten Elevene skal få, men også seiv kunne velge oppgåver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre.