Læreplanatlas

Differensiering og elevforutsetninger emne

175018001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611874–18771877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973
1870Middelskolene–1885

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–17751775Latinskoleforordningen–18091809Forordningen om de lærde skoler–18171817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18261826Resolusjonen om examen artium–18411841–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1805Kathedralskolerne–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

Norsks. 63 NB
Alle 24 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.

Norsks. 62 NB
«Når en på grunnlag av et innledende arbeid som skissert ovenfor har fått kartlagt elevenes interesser og ønsker og klassens generelle nivå, legger læreren en»
Norsk1964 s. 21 NB
Alle 66 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Disse øvingene og innlæringen ellers må være så variert som mulig.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene få arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren må under øvingen i å bruke språket utnytte elevenes særinteresser og faglige engasjement.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB
Alle 57 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
« gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering. »
Generell dels. 17 NB
«Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.»
Norskca. s. 26 NB
«b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen»
Norskca. s. 21 NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

Norsk1980 s. 129 NB

LÆRESTOFF

Lærestoffet om verden utenfor Europa bør konsentreres om miljøer som belyser livet i de ulike klimasoner på jorda. Utvalget bør være eksemplifiserende.

Samfunnsfags. 178 NB
Alle 107 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Tempo differensiering kan på denne måten fore til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

Norsk

I) Kulturlivet

Arbeid med referat, rapportar, brev og søknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

Norsk1992 s. 56 NB

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega …

Norsk1992 s. 190 NB
Alle 517 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. …

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 14 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Fortsettelse av grunnleggende lese- og skrivetrening for dem som trenger det.

Norsk1991 s. 134 NB
Alle 11 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Lærer og elev skal sammen konkretisere innholdet i temaområdene de velger å arbeide med, og sette opp hovedmomenter for dem.

Norsks. 299 NB
Alle 7 sitater
36 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner