Differensiering og elevforutsetninger emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

36 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.	Norsk	1903 s. 14 NB
		Alle 7 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.	Norsk	1948 s. 52 NB
		Alle 234 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger. Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, …	Norsk	s. 68 NB
		111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.	Norsk	s. 65 NB
		V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid. Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at …	Norsk	s. 78 NB
		Alle 66 sitater
1971	Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71	ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 100 NB
		ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 108 NB
		ARBEIDSMÅTER › lesning. Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	s. 102 NB
		Alle 57 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«I de forskjellige fag bør det være høve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen.»	Generell del	s. 18 NB
		«Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov. »	Norsk	ca. s. 40 NB
		«De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis»	Norsk	ca. s. 39 NB
		Alle 81 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing … for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med …	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 107 NB
		LÆRESTOFF Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.	Samfunnsfag	s. 177 NB
		LÆRESTOFF Ein vel lærestoffet ut frå målsetjinga, språkstrukturen og dei føresetnader elevane har på dei ulike stega.	Norsk	1980 s. 128 NB
		Alle 107 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer Av hensyn til differensieringen og for å skape variasjon bør det veksles mellom ulike undervisningsformer.	Norsk	1992 s. 272 NB
		C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR Dette set ei stram ramme for undervisninga, og ein bør finne fram til eit opplegg for undervisninga som er mest mogeleg tilpassa klassen og kvar …	Norsk	1985 s. 70 NB
		B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer - valfrie emne etter fagplanen	Norsk	1992 s. 339 NB
		Alle 517 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.	Norsk	1986 s. 111 NB
		Mål På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.	Norsk	1986 s. 111 NB
		Alle 14 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.	Norsk	1991 s. 130 NB
		KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig.	Norsk	1991 s. 131 NB
		Alle 11 sitater

36 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
M87 – samiske planer 6 sitater
R76 – samiske planer 15 sitater
R94 – språklige minoriteter 3 sitater
R94 – samiske planer 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
LK06 – samiske planer 1 sitat
LK20 – språklige minoriteter 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner

Undervisning og arbeidsformer