Differensiering og elevforutsetninger emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at …

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

I. Mål. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høyer, på det alderssteget borna er.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i …

Klasse II

Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom frie fantasistiler, skildringer og enkle resonnerende stiler, og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

… vektlegging og metode vil melde seg med full tyngde for norsklæreren i arbeidet med de elever som står svakest og arbeider tyngst med faget norsk.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller …

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dei elevane som ynskjer det, bør fa bruke hugselapp med stikkord.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

I. Muntlig bruk av språket:

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, …

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoff utval.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar el ;v.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

LÆREPLAN I NORSK

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner.

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforme en selwalgt fordypningsoppgave som en skriftlig eller sammensatt tekst Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Fordypningen skal legge til rette for utforskende læringsaktiviteter med utgangspunkt i elevenes egne interesser, og den skal fremme innsikt i og kritisk vurdering av hvordan …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag gjennom nysgjerrighet …