Differensiering og elevforutsetninger emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

36 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1911	Gymnasiet (1911)	IV. Literaturhistorie. Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.	Norsk	s. 64 NB
		«Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne»	Norsk	s. 52 NB
		Alle 24 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«Best skjer dette ved lærerens muntlige fortelling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrekning som elever i den»	Norsk	s. 10 NB
		Alle 5 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	111. Rettleiing. › Innleiing. 4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å …	Norsk	1964 s. 51 NB
		111. Rettleiing. › Innleiing. Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver, på det alderssteget borna er.	Norsk	1964 s. 51 NB
		I. Mål. › n. Minstekrav. Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene eller annet stoff.	Historie	1965 s. 76 NB
		Alle 234 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som …	Norsk	1959 s. 29 NB
		IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.	Norsk	1959 s. 34 NB
		Alle 10 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen 62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen.	Norsk	s. 62 NB
		11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen … en skal undervise må avgjøre valget av kurs, må også hensynet til elevene avgjøre motivering, vektlegging, valg av arbeidsmåte og stoff, og ikke minst arbeids-	Norsk	s. 62 NB
		11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det …	Norsk	s. 62 NB
		Alle 66 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Alt etter forholdene ved den enkelte skole vil det være behov for ulike former for differensiering etter interesse, stoff, nivå og tempo.»	Generell del	s. 16 NB
		«Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk»	Norsk	ca. s. 25 NB
		Alle 81 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	I. Nordens historie Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den …	Historiei planen: Samfunnsfag	1992 s. 410 NB
		Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER I valg av lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåter i skolen og når det gjelder ordningen av skolen og skolesamfunnet for øvrig, må en derfor også …	Generell del	1990 s. 8 NB
		Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar I arbeidet med å løyse differensieringsproblemet innanfor ramma til klassen kan ein i somme emne både i praktiske og i teoretiske fag bruke undervisningsopplegg som …	Generell del	s. 40 NB
		Alle 517 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	«- arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i»	Historiei planen: Samfunnsfag (5. klasse)	s. 181 NB
		Alle 7 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Læreplan i norsk › Formål Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner.	Norsk	Kompetansemål Udir
		Alle 25 sitater

36 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
M87 – samiske planer 6 sitater
R76 – samiske planer 15 sitater
R94 – språklige minoriteter 3 sitater
R94 – samiske planer 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
LK06 – samiske planer 1 sitat
LK20 – språklige minoriteter 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner

Undervisning og arbeidsformer