Målformer, variasjon og nabospråk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden …

III. Det mundtlige foredrag.

Til mundtlig og skriftlig landsmaal anvendes regelmæssig 2 timer ukentlig.

… mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller nynorsk til hovedmål.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Er talet på elevar som vel kvar av dei to målformene, jamnare fordelt, bør dette ha innverknad både på fordelinga av tida til undervisning i …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Omkring I] 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

… aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

De må fa. kjennskap til sidemålet, og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei fleste har slektningar som talar andre dialektar.

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk særoppgåve/prosjektarbeid. 3.2.2 Litteratur A. KJERNESTOFF:

2. MÅL

… og medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og …

SPRÅKLÆRE

Dei bør etter kvart lære å leggje merke til skilnader mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på staden og dei to offisielle målformene.

SIDEMÅLET

… Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i …

SPRÅKLÆRE

… språksansen byggje opp tiltru til eigen språkleg bakgrunn og tru på eiga evne til å bruke språket utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Høre dansk og svensk talemål, helst snakke med dansker og svensker.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

… på hovedmål og sidemål: Forholdet mellom hovedmål og sidemål i det stoffet elevene leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i tekstanalyse og arbeidet med tekstar ha noko kunnskap om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god …

Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og moderne norsk språk

LÆREPLAN I NORSK

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å …