Målformer, variasjon og nabospråk

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Språklære:

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiakttakelse. Kjennskap til sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Men en må være oppmerksom på at for en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

I sidemålet bør en vanligvis holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Valgfrie former bør velges i tilknytning til talespråket på stedet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

… Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Her må en i denne fasen først og fremst legge vekt på å innøve diftonger, hunkjønns-a og ord og ordlag som hører nynorsk til.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

6. Sidemålet En må ikke se dette som atskilte disipliner i undervisningen. En må ha helheten i faget for øye, og så langt det er mulig, må alt lærestoff presenteres i meningsfylt sammenheng. Det er viktig at elevene får møte språket i ulike forbindelser. Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet fra 8. trinn. Ordlære. Egentlig og overført betydning. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. En går videre i arbeidet med formverket. En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig. For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene vil selv finne fram til det etter hvert som de tilegner seg den nødvendige leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Målet må være å unngå ordlag som ligger talespråket fjernt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

En del av tekstene må være på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Slikt appellerende stoff må ha sin plass i leseheftene og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I løpet av de tre siste skoleårene bør elevene ha lest minst 800 sider, av dem omtrent 1/3 på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Målet må være å unngå ordlag som ligger talespråket fjernt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De fleste har slektninger som taler andre dialekter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Kan skolen medvirke til å gjøre elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til større respekt for dem som taler annerledes enn elevene selv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Ofte taler læreren eller noen av elevene en annen dialekt enn den som brukes på stedet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Elevene skal lære å bruke sitt morsmål greit og naturlig. De må få kjennskap til sidemålet og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Valgfrie former bør velges i tilknytning til talespråket på stedet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Folk flytter ofte i våre dager, og dette øker kontakten med personer som taler andre dialekter.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Men en må være oppmerksom på at for en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De må lære å akseptere at andre taler annerledes enn de selv, og en må prøve å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente ordlag slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På ungdomstrinnet bør en kunne ta opp problemene med stilblanding.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det språk barn og ungdom møter i bøker, blader, sangtekster, filmer, radio og fjernsyn, slik at de lærer å …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Læreren må utnytte disse situasjonene slik at elevene får utvidet sitt ordforråd og utviklet sin språklige toleranse.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad i god litteratur, — å øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.