Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Kl. II. Et Kulturfolks Historie; et Omrids af Geografien: de europæiske Lande, med Undtagelse af Norden, og Amerikas forenede Stater.

III. Lokalforvaltningen.

Der kan læses aktstykker, kulturhistoriske skildringer og monografier, biografier av fremtrædende personligheter, enten paa norsk eller paa fremmede sprog; i sidste tilfælde maa vegten lægges …

I. Literaturlæsning.

Det bør ogsaa hentes fra literaturens forskjellige arter, saa elevene praktisk føres til en mere indgaaende forstaaelse end før

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved lesingen må barna også få tre inn i fantasiens rike og brokete verden — således f. eks. gjennom eventyr og folkesagn.

II. Minstekrav.

Det vanlege er at emnet vert ordna etter årstidene, at stoff og arbeidsmåte rettar seg etter alderssteget og det som vekkjer interesse hjå borna, og …

IV. Arbeidsplan tor klassene.

En kan således her f. eks. velge høvelig stoff som kaster lys over emner og tidsavsnitt som ikke er tatt med i minstekravene, eller en …

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som …

I. Litteraturpensum.

… 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

— Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Omtale av filmer og annet underholdningsmatcriale for barn.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

- noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de leser tekster av mange slag, også elevtekster, får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 8., 9. og 10. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre, utforsker tekstenes …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike …