Litteraturvalg, sakprosa og medier

Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d.

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Møte med litteraturen Opplæringen i morsmål innebærer også et møte med litteraturen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Opplevelsen av prosa og poesi er det viktigste i elevenes møte med morsmålets litteratur.

Det er lærerens og bibliotekarens oppgave å veilede og hjelpe eleven i valg av litteratur, men prinsippet må være å inspirere, ikke dirigere.

Det er en viktig del av morsmålsundervisningen å gi elevene en innføring i verdifull litteratur.

NORSK. › MÅL.

Det er likevel av betydning å utvide denne lesningen til å omfatte arbeid med lyd- og bilde- meteriell, tidsskrifter, dsgs- og ukepresse, oppslags- verker 0.1.

Det første møte med litteraturen bør skje ved bildeböker og ved opplesning og fortelling.

For at elevenes kjennskap til litteraturen kan bli så allsidig som mulig, bør lesningen omfatte litteratur fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

Elevene må få møte utvalgte verker både fra vår egen klassiske og fra samtidens litteratur.

De lesetekstene som blir presentert på de forskjellige lesenivåer, må være av en slik art at de fremmer leselysten.

Dersom læreren finner fram til tekster som engasjerer elevene, vil spontan samtale ofte være en naturlig aktivitet.

Men rim og regler fra leseboka, barnesanger og eventyr vil også være vel egnet til framføring.

Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Men læreren må tidlig lese hoyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

155 Gruppevis og enkeltvis må elevene også få arbeide ned ulike* utvelg ev litteratur.

NORSK. › LÆREMIDLER.

I]n må ha et variert utvalg av skjonn- litteratur, lyrikk og sakprosa.

Læreren bør lese og fortelle utvalgte rim og regler, eventyr og historier for barna.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Høytlesning av småvers og dikt kan derimot ved 'førstegangs gjennomgåelse gi elevene, større opplevelse.

Læreren bör veilede elevene i valg av böker f.eks. fra klassesett eller klassebibliotek slik at innholdet og formen i tekstene svarer til elevenes lesenivåer.

Lyrikklesning.

Ved siden av lesebøkene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdomslitteratur og klassiske verker.

Elevene bør bli kjent med både romaner, noveller, skuespill og enkle essays.

Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

"levene skal lese et visst utvalg av noveller, romaner, skuespill og lyrikk.

Læreren må ut fra sin egen innsikt og sitt kjennskap til klassen finne fram til et passende utvalg av litteratur.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

God ungdomslitteratur skal ha sin plass i skolen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Det må være et mål for norskundervisningen å vise veien både til degens skjønnlitteratur og til vår litterære arv.

Denne delen av litteraturundervisningen skal ta sikte på å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdier, stemninger, miljøer og mennesker.

Når elevene begynner å lese selv, bør litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

For at elevenes kjennskap til litteraturen kan bli så allsidig som mulig, bør lesningen omfatte litteratur fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt - og i tilfelle av hvem - må være avhengig av verkets art.

Det bør i alle tilfelle veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

I ethvert klasserom bør det være lett tilgang på egnet litteratur som bl.a. kan brukes til utfyllende lesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Tekster ev nier skjønnlitterær karekter - opp- lavelseslpsning - bcsr utnyttes til å stimulere lese- lysten.

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

Lyrikklesning.

Noe lesning av svensk og dansk.

b. Udenadslæren af enkelte barnlige Vers og Sange baade paa Folkemaalet og Skriftsproget.

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng.

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng. b. Nogle lette historiske og fædrelandske Sange. Undervisningen foregaar mundtlig. Fortællingerne maa ikke læres udenad. Men over for de nævnte Vers og Sange kan Bogen tages til Hjelp, naar de paa Forhaand er forstaaede og delvis tilegnede gjennem Forefigen og Foresyngen. Fortællingerne maa ikke ved første Gangs …

2. I Modersmaal.

Under Læsningen bør Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vera variert og omfatta biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv. Tekstane skal hentast frå nyare og eldre litteratur — lokal, nasjonal og utanlandsk.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

95 Arbeid med ulike genrar: Elevane må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrar som dikt, viser, forteljingar, eventyr, romanar, noveller og skodespel. Dessutan til segner, gåter, ordtak, rim og regler.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Ungdoms- og vaksenlitteraturen kjem sterkare inn på ungdomssteget.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Her kan novella og diktet vera hovudramme om genre-arbeidet saman med ei vidareutvikling av dei andre litteraturformene.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Prosatekstar som essay, reiseskildringar, memoarar, brev og dagbøker er det også aktuelt å arbeida med på dette steget.