Litteraturvalg, sakprosa og medier

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen avpasset for alderstrinet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på saratidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Skjemt og alvor frå livet til born og vaksne vil gjera hugen rikare barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjennskap til noko av den praktiske livsvisdom som lever i folket osb.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a. emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b.

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) …

4. Leseverket skal inneholde et nøye avpasset utvalg av skildringer av idealskikkelser for å imøtekomme den naturlige trang hos barna til å lære å kjenne

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter. Stoffet velger en etter stedet. Arbeidet samler en om bestemte emner nær skolen eller lenger borte. Det kan være gata og torget, hagen og parken, åker og eng, skogen, havna, sjøen. De emner som høver og fanger interessen, blir tatt med, ikke andre. Barnet skal …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hånd, bruker en til stillelesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene — eller annet stoff.

Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Her prøver en å ta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og øke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

2. Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.