Litteraturvalg, sakprosa og medier

EMNEPLAN

Men dessutan skal dei få eit inntrykk av islandsk litteratur med hovudvekt på moderne tid.✓

- lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.✓

En roman Et skuespill (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Et utvalg dikt

Verk (romaner, skuespill, fra 18., 19. og 20. årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet for verk.)

Da-no felleslitteratur En Holberg-komedie

EMNEPLAN

Ein må sjå til at dei får lese rikeleg med tekstar der dei ikkje minst kan møte islandske erstatningar for dei internasjonale kulturorda.

Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.

B. Litterære hovedpunkter.

… tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne ased hovedvekt på sakprosa. Arbeidet sted litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» …

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sammen ca. 100 s. (gjerne også fra andre epoker enn 20. årh.) (

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regne her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.

B. Litterære hovedpunkter.

og 20» årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt) i stedet fer verk») (De kortere tekstene kan velges fra 20. århundre.) C, Arbe ids teknikk .

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstene skal ikkje vere kjende av elevane på førehand, og kan hentast frå ymis slag litteratur, sakprosa, avisprosa osv.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser

HJELPEMIDDEL

b) Eit større utval tekstar henta frå norrøn litteratur utan anna tilrettelegging enn normalisering av rettskrivinga. Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Tekstutvalet må vere så variert at det dekkjer dei viktigast sidene ved denne kulturen.

B. Litterære hovedpunkter.

29 19» århundre 2 stirre verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster …

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

EMNEPLAN

a) Øvingar til innlæring av formverket b) Omsetjing av ukjende islandske tekstar til bokmål eller nynorsk.

20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa.

I. Muntlige bruk av språket

… i klassen eller individuell tilvalgslesning. Stoffet under b kan også hentes fra lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks» : dokumentar lit tera tur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

Tekstutvalet bør opne med lette lesetekstar med konkret innhald, gjerne henta frå kvardagslivet eller folkeleg forteljetradisjon.

Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff)

(Stoff fra pkt. 2) er ikke bundet til noen bestemt litterær epoke eller genre.)

En roman (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, ca. 75 s.) Et utvalg dikt (ca. 5-10

EMNEPLAN

Tekstane må vere valde slik at dei gir ei progressiv innføring i ordfanget.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

II. Lesing.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

EMNEPLAN

226 3.2 3.3 Etter ei slik innføring i sjølve språket skal dei lese eit utval tekstar, både sakprosa og dikting. Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.

EMNEPLAN

210 Visse verk står likevel så sentralt at alle elevar bør få noko meir kjennskap til dei. Utrag frå desse verka må danne ein fast kjerne i det fagstoff som blir lese intensivt (som "fordjupingsstoff").

B. Litterære hovedpunkter.

… mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19. århundres 1 verk Et utvalg dikt (ca. 10 s.) 20, århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne ased hovedvekt på sakprosa. Arbeidet sted litteraturhistorien skjer …

En (eller flere) roman(er) (gjerne også fra en annen epoke enn 20. årh.)

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Ei av dei mindre ættesogene kan tene dette føremålet.

II. Lesing.

Minst 30 sider av den intensive lesnaden skal hentast frå Snorres Edda, Heimskringla og islandsk ættesoge.

Midd.alder og folkediktning: Ett prosaverk (f.eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.)

Tolking av litterær tekst

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa.

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

- lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.