Vurderingsformer emne

… behandle opgaver passende for deres alder og utvikling. Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske literatur som reallinjens. Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal. De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en …

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

11. Minstekrav.

Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidd med i siste året.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Den bør leveres inn til gjennomsyn ca. fire ganger pr. år.

VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle,

VURDERING

Foruten den vurderingen som læreren foretar daglig, og som bygger på hans observasjon av de arbeidsoppgaver elevene utfører som et naturlig ledd i undervisningen, kan det stundom være nødvendig å lage felles prøver.

I. Muntlige bruk av språket

31 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

VURDERING

Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

VURDERING

Dei prøvene ein bruker til vurderinga, bør derfor dekkje høyreforståing, munnleg uttrykksevne, seinare også leseforståing og skriftleg uttrykksevne.

VURDERING

Også prøver som er ferdig utarbeidde og eventuelt normerte, kan vere eit godt hjelpemiddel for læraren.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk i VK I 304 Skriftleg dugleik Grunnlaget for å vurdere skriftleg dugleik finn læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 .

5. VURDERING

Norsk og kommunikasjon, VK II i studieretning for handel og kontor 129 Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at de kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

I oppgåver søm går ut på å prøve elevane sin praktiske dugleik i kommunikasjon, kan gruppeeksamen nyttast.

Kapittel 3: Vurdering

… Dei elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg. Oppgåvene blir gitt lokalt etter sentrale retningslinjer. Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg …

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Eksamen for privatister Årstrinn Ordning Vg3 studieforberedende utdannings- Privatistene skal opp til en muntlig program eksamen.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

årssteget Elevane kan trekkjast ut til ein munnleg eksamen.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere.

Vurderingsordning › Eksamen for privatister

Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål.

Kompetansemål › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i geografi basert på kompetansen eleven har vist når eleven har brukt kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon.