Vurderingsformer emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Ved artium gives to opgaver; begge kan tages fra skolens undervisningsfelt, ialfald en af dem skal tages derfra.

Historie.

Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg.

De eksaminander som besvarer begge opgaver i samme sprogform, skal underkaste sig en tillægsprøve, bestaaende i en let stil av fortællende

III. Lokalforvaltningen.

Ved artium kræves grundig forstaaelse av det læste.

Ved de fem første eksamener efter denne ordning kan Overstyret tillate en skriftlig gjengivelse av et oplæst stykke anvendt som tillægsprøve.«

Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.

Der bør ogsaa ved eksamen være anledning til at prøve eksaminandens evne til at oplæse og gjengi indholdet av et ukjendt stykke.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

111. Rettleiing. › Innleiing.

På det viset får både lærar og elev greie på korleis det er fatt med lesinga, og kva ein kan gjera for at eleven skal læra lesa betre.

Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet hos eksaminanden, hans kunnskaper om emnet, hans kjennskap til rettskrivning, tegnsetting og målføring og hans evne til klar og oversiktlig framstilling.

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et ukjent stykke på hovedmålet.

Ved avgangsprøven kan eksaminandene få tilleggsspørsmål i det stoffet de 100 sidene omfatter, altså også i svensk og dansk.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

Elevene avlegger eksamen i disse faggreiner 1. Referat av framlagt faglig preget tekst, med tilleggsspørsmål. 2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst. 3. Sidemål, kombinert språkprøve, der diktat, omsetting, referat av framlagt tekst og svar på tilknyttede spørsmål, svar på framlagte brev, teksting av bilder, fortelling av historie over oppgitte ord og replikker, kan …

VURDERING

I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende. Skal den kunne være det, må den ta hensyn til individuelle forutsetninger.

VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende definisjoner

EVALUERING

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid.

5. VURDERING

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en tid i forveien og studerer den på egen hånd.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

SPRÅKLÆRE

Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en selv utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Orienteringsfaget legger også til rette for å utvikle den delen av vurderingsarbeidet som gjelder elevenes egenvurdering.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Elevene lærer etter hvert å se på sitt eget arbeid ut fra formålet med det og den helheten det skal gå inn i.

Kapittel 3: Vurdering

Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet.

Kompetansemål › Vurdering

Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt Eksamen for privatister Programfag Ordning Sosialkunnskap Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i politikk og menneskerettigheter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i historie ved avslutningen av opplæringen etter vg3.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.