Vurderingsformer emne

I. Literaturlæsning.

Skolene har frihet til selv at gjøre utvalget og bestemme dettes omfang; det lægges ikke op til artium.

Av og til kan skrives en diktat, dels for å innøve rettskrivningsregler og skrivemåten i enkelte ord, særlig sådannie som under de skriftlige øvelser har vist sig å volde vanskelighet, dels som en prøve på elevenes sikkerhet i rettskrivning i det hele og i å bruke skilletegnene.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

II. Minstekrav. 1

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Arbeidsplan.

Det skal i historie og samfunnslære II, alternativ B, vere høve til å leggje fram ved eksamen i staden for fritt vald lesnad eit serarbeid som er så stort at det minst svarar til den maksimaltid (20 timar) ein krev til slike arbeid i avgangsklassen.

Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

Det som blir lest av litteratur fra grannelandene, skal en ikke legge opp til eksamen.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

VURDERING

Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens vansker.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det or viktig at læreren får elevene til selv å vurdere det arbeidet de gjør, slik at de derigjennom lettere kan finne fram til bedre og mer effektive arbeidsmåter.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på faktiske kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

5. VURDERING

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

EVALUERING

Prøvingen i faget bør inngå mest mulig som en naturlig del av undervisningen så den kan motivere og fremme læringen.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Elevene har norsklaget et spesielt ansvar for å ta vare på helhetstenkningen og for å gi språklig veiledning gjennom hele skoletiden.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få øvelse i å vurdere både arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en stadig utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Her har også elevene ansvar for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

- å gi elevene mulighet til å møte faglige utfordringer og gjøre valg som er formålstjenlige for egen læring, og slik videreutvikle sin innsikt i og evne til å ta hånd om egen læring. De skal få mulighet til å vurdere nytten og verdien av lærestoff og læringssituasjoner i forhold til fagets målsetting Hovedmomenter Elever og lærer skal sammen utarbeide …

GENERELL DEL › Innledning

En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst.

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Det er også viktig å sette seg mål for læringen, finne ut hvordan disse kan nås og vurdere egen språkbruk.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst Tekst og mening

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

I halvårsvurderingen for 10. trinn skal læreren gi tre karakterer, som i standpunktvurderingen etter 10. trinn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnsfag på 8., 9. og 10. trinn når de utforsker og forklarer sammenhenger mellom historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige aspekter ved faget.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å reflektere over egen læring og som grunnlag for å bearbeide egne muntlige og skriftlige tekster.