Vurderingsformer emne

Naar eleverne gjennem eksamination har gjort rede for dagens nye pensum i dets helhed, samtales der med klassen derom, idet læreren gjennem kortere spørgsmaal søger at pointere det væsentligste, korrigere det utydelige, supplere det manglende og sikre sig, at saavel det hele som enkelthederne er rigtig opfattede.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under den fremadskridende undervisning gjælder det at have for øie, hvilken veiledning eleverne efter sit standpunkt behøver for at kunne skrive villig og godt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Med den skriftlege analysen kan ein m. a. på stutt tid få greie på kva alle elevane i klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.

Arbeidsplan.

Det skal i historie og samfunnslære II, alternativ B, vere høve til å leggje fram ved eksamen i staden for fritt vald lesnad eit serarbeid som er så stort at det minst svarar til den maksimaltid (20 timar) ein krev til slike arbeid i avgangsklassen.

Arbeidsplan.

Eksamenspensum i klasse III (historie og samfunnslære I) er nordisk historie til og med 1814 og anten (A) dei 7 obligatoriske epokane eller (B) dei 4 obligatoriske epokane og den fritt valde lesnaden.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

6. elevenes deltaking i de ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

VURDERING

Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig.

VURDERING

Den einskilde eleven sitt arbeid må vurderast med jamne mellomrom, både for å stimulere interessa for faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid.

5. VURDERING

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

I det stoffet de leser pa egen hand. rna de avlegge en intern prove som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er formålstjenlig for at budskapet i teksten skal nå fram.

Kapittel 3: Vurdering

Vedlegg 2 Vurdering i politisk idéhistorie Standpunktkarakter Det gis én standpunktkarakter i faget. Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent …

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner

Kompetansemål › Vurdering

… utdanningsprogram - programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi Vg2 studiespesialiserande utdanningsprogram – programområde for formgivingsfag Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og utdanningsprogram for musikk, dans, drama Elevane skal ha ein standpunktkarakter. Eksamen for elevar Årssteg Ordning Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram – programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi Vg2 studiespesialiserande utdanningsprogram – programområde for formgivingsfag Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag …

Skriftlige tekster

Det er også lagt vekt på elevens evne til å lese ulike tekster på ulike måter, både for å lære og for å oppleve, samt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i historie.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Karakteren i norsk muntlig skal gis på grunnlag av den kompetansen elevene har vist når de har kommunisert faglig innhold muntlig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egne og andres tekster.