Valg av forfattere og verk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Kl. II. Et Kulturfolks Historie; et Omrids af Geografien: de europæiske Lande, med Undtagelse af Norden, og Amerikas forenede Stater. | Historie | s. 46 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr. | Norsk | 1962 s. 57 NB |
111. Rettleiing. › Innleiing. Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver. | Norsk | |||
I. Mål. å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. | Norsk | |||
| Alle 171 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt vald lesnad. | Historie | 1959 s. 83 NB |
| Alle 71 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.» | Norsk | s. 36 (utledet) NB |
| Alle 59 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar. | Norsk | s. 50 NB |
A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT - noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver. | Norsk | s. 27 NB | ||
«Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster. » | Norsk | 1974 s. 39 NB | ||
| Alle 302 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR – få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte | Norsk | 1991 s. 135 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET Når de leser tekster av mange slag, også elevtekster, får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive. | Norsk | 1991 s. 139 NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.» | NorskModul 1 · yrkesfag · Mål 4 Litteratur | s. 8 NB |
| Alle 72 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | UTDANNINGSPROGRAM Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted. | Historie | s. 160 NB |
| Alle 74 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn | Norsk | 2026 s. 14 Udir |
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet. | Norsk | 2026 s. 5 Udir | ||
Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. | Norsk | 2026 s. 3 Udir | ||
| Alle 44 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 6 sitater
- R94 – samiske planer 38 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 26 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 30 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 38 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
- R76 – samiske planer 23 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
Vis omtaler
- «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
Vis omtaler
- «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
- «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
- «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
Vis omtaler
- «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
Vis omtaler
- «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
Vis omtaler
- «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
Vis omtaler
- «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
Vis omtaler
- «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
Vis omtaler
- «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
Vis omtaler
- «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
Vis omtaler
- «Ludvig Holberg.» s. 101