Læreplanatlas

Valg av forfattere og verk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Kl. II. Et Kulturfolks Historie; et Omrids af Geografien: de europæiske Lande, med Undtagelse af Norden, og Amerikas forenede Stater.

Histories. 46 NB
Alle 6 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hand små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

Norsk1962 s. 57 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

Norsk

I. Mål.

å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6.

Norsk
Alle 171 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Åndslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt vald lesnad.

Historie1959 s. 83 NB
Alle 71 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.»
Norsks. 36 (utledet) NB
Alle 59 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

Norsks. 50 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

- noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d. gjennom korte tekstprøver.

Norsks. 27 NB
«Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster. »
Norsk1974 s. 39 NB
Alle 302 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

Norsk1991 s. 135 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de leser tekster av mange slag, også elevtekster, får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

Norsk1991 s. 139 NB
Alle 20 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.»
NorskModul 1 · yrkesfag · Mål 4 Litteraturs. 8 NB
Alle 72 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM

Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.

Histories. 160 NB
Alle 74 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn

Norsk2026 s. 14 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.

Norsk2026 s. 5 Udir

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer.

Norsk2026 s. 3 Udir
Alle 44 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
  2. Vis omtaler
    • «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
  3. Vis omtaler
    • «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
    • «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
  4. Vis omtaler
    • «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
  5. Vis omtaler
    • «Naar undtages Kristian 11 og Kristian IV har stykkerne i dansketiden ikke kongerækken til overitrifter, men enten sag, begivenheder eller navne paa personer, som i» s. 2
    • «Udvandring til Island.» s. 22
  6. Vis omtaler
    • «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
  8. Vis omtaler
    • «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
  9. Vis omtaler
    • «har jeg undgaaet gjentagelsen af de bedst kjendte enkeltheder ved mange personer og begivenheder» side
    • «Nævn en stor forfatter, som Norge har sammen med Danmark.» s. 138
  10. Vis omtaler
    • «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
  11. Vis omtaler
    • «Den store interesse for det nationale viste sig ogsaa i digtningen paa landsmaalet.» s. 222
    • «Oehlenschldgers, Grundlvigs, Ingemanns, H. C. Andersens og Drachmanns verker er blit dets kjæreste folkelæsning.» s. 246
  12. Vis omtaler
    • «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
  13. Vis omtaler
    • «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
  14. Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner