Skriftlig tekstskaping emne

Med Hensyn til disses Behandling fra Lærerens Side mærkes, at det vistnok vil være hensigtsmæssigt, at ogsaa i Gymnasiet Emnet af og til gjennemtænkes og i det væsentlige udformes i Klassen, som et Fællesarbeide; men paa ethvert Trin og navnlig henimod Afslutningen vil det være nødvendigt at vænne Disciplene til paa egen Haand at disponere og udarbeide en given Opgave.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hvor vidt en lærer bør gaa i en saadan forberedende behandling af emnet, beror paa dettes beskaffenhed og klassens standpunkt.

IV. Literaturhistorie.

I almindelighet har elevene adskillig vanskelighet med at finde et heldig anlæg for sine stiler.

Særlig vegt maa man under forberedelsen og gjennemgaaelsen av de skriftlige arbeider lægge paa utviklingen av elevenes sprogsans.

Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1.

II. Minstekrav. 2

(Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Serleg når det gjeld heimestilar, må ein ikkje minst i 3. klasse, men òg i fyrste halvåret i 4. klasse gje elevane høve til å nytta friare former for stilskriving, t. d. arbeidsoppgåver av ymse slag, skriftlege diskusjonsinnlegg, referatoppgåver o. l.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… for et bestemt formål. En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider. Særoppgaver. Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han kan …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… tankene i sving. Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

104 Ordstiler. Etter at elevene har arbeidet med et emne, kan læreren plukke ut noen ord fra emneområdet som er så mettet med innhold at de setter tankene i sving. Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det krevst god disposisjon, korrekt ortografi og teiknsetjing.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve slike komposi- sjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike sjangere og innenfor mange tekstformer.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster