Skriftlig tekstskaping emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i Iste klasses 2det halvaar gaar man over til opgaver, som, om de end fremdeles er væsentlig skildrende, berettende og forklarende, dog stiller større krav til ordnet tankeudvikling; men dermed opstaar ogsaa kravet paa en tilsvarende veiledning fra lærerens side.

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa dette.

Lesning.

Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd.

I klasse I får elevene regelmessig hver uke et skriftlig arbeide, som utføres dels på skolen, dels kjemme.

I klasse III skrives stiler som de der gis ved avgangsprøven, med eller uten forutgående veiledning, efter opgavenes art.

IV. Plan 1.

Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Likedan må elevene få høve til å skrive en fritt valgt intervjustil i løpet av skoleåret.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det må bli ei viktig oppgåve for læraren å syte for at barnefantasien får rike impulsar og høve til å uttrykkje seg.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein skriv referat, bor elevane ha ein bestemt skrivesituasjon.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

(Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Øy på ungdomstrinnet skal varierte, ulike skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har møtt før som lyttere.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skapende skriving Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og mening.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom norskopplæringa skal elevane lære at det å skrive godt, inneber at ein avpassar innhald og språkføring etter samanhengen ein skriv i.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive utviklingen av egne tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål og sidemål

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsgeografi innebærer å bruke fagspråk for å utforme

Å kunne skrive i samfunnsgeografi innebærer å bruke fagspråk for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.