Litteratur emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Frankrig: Ludvig XIV, hoffet. Administrationen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (merkantile system). Hærvæsenet. Litteratur og kunst. Ludvigs krige og koalitionerne mod Frankrig. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

… Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav. Man kan i pensum …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Gjennem en saadan vil man ikke alene kunne avvinde dette selv en øket interesse, men man vil ogsaa sætte literaturlæsningen i naturlig forbindelse med historien.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing …

II. Minstekrav.

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

… 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger (av dei om lag 40 sider or Heimskringla), 35 sider av islandske ættesoger, 20 sider …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna bli meir enn minstemålet, men bør …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Når tekstene byr høve til det, må ein gjera elevane kjende med kultminne som løyner seg i mange av våre stadnamn og i vår folketradisjon.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

IV. Plan 1.

Det vil trolig være naturlig å velge enkle fortellinger fra ungdomsliv og yrkesliv, og på de høyeste trinn saklig pregede utgreiinger om teknikk og arbeidsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

… med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Sentralt er også hvordan historikemes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid