Læreplanatlas

Litteratur emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

… norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens …

Norsk1903 s. 7 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Da den danske litteratur efter 1814 i mange dele staar i den nærmeste berøring med den norske, bør man ikke undlade at medtage stykker af …

Norsk1903 s. 8 NB
Alle 143 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.

Norsks. 72 NB

III. Det mundtlige foredrag.

Desuten læses mere kursorisk et utvalg av skjønliteratur, av ræsonnerende prosa, og i tilfælde av fremmed literatur i oversættelse.

Norsks. 71 NB
Alle 158 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

Somme av de beste diktene lærer barna utenat.

Norsks. 15 NB
Alle 28 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 82 NB
«klassisk barnelitteratur.»
Norsk1954 s. 53 NB
«Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka. Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.»
Norsk1962 s. 49 NB
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

… litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen.

Norsk1959 s. 33 NB

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

Norsk1959 s. 22 NB

IV. Gamalnorsk.

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som …

Norsks. 25 NB
Alle 224 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

Norsks. 67 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Omkring 1/ 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet.

Norsks. 67 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

Gammal folketru, minner og anekdoter om kjente personer som har vokst opp i eller hatt tilknytning til distriktet, bør bli fortalt.

Historiei planen: Samfunnsfags. 162 NB
Alle 164 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene bør ha adgang til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at de som ønsker det, lett kan finne de opplysninger de trenger.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 103 NB
Alle 56 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk. Det kan vere litteraturhistorisk …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 99 NB
Alle 113 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction …

Norsk1992 s. 23 NB

2. MÅL

Ein må vere merksam på at graden av elevane si litteraturoppleving vil hengje saman med kor nøye ein har vurdert litteraturutvalet på førehand.

Norsk1992 s. 104 NB

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til …

Norsk1985 s. 16 NB
Alle 570 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940»
Norsks. 14 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane …

Norsks. 21 NB
Alle 187 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og i tilknyting til tekstar dei les

Norsks. 129 NB
Alle 72 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hovedinnholdet i og reflektere over et representativt utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk, skjønnlitterære tekster, sakprosa, oversatt samisk litteratur og annen …

Norsks. 183 NB

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk

NorskKompetansemål etter 10. årstrinnKompetansemål etter 10. årstrinn Udir

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

NorskKompetansemål Udir
Alle 271 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.

Norsks. 5 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid

Norsks. 13 Udir
Alle 135 sitater
47 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner