Litteratur emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

47 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Skal de forberede sig paa at læse et for en forfatter karakteristisk digt eller et større verk, maa som regel læreren give en orienterende veiledning …	Norsk	1903 s. 9 NB
		Norsk. › I. De skriftlige opgaver. I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende.	Norsk	1903 s. 19 NB
		Alle 143 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	«Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne»	Norsk	s. 52 NB
		III. Det mundtlige foredrag. I omtrent 20 timer gjennemgaaes resten av læseboken for begyndere samt 15 à 20 sider av Nygaards utvalg av den norrøne literatur eller et dertil …	Norsk	s. 72 NB
		IV. Literaturhistorie. Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal.	Norsk	s. 63 NB
		Alle 158 sitater
1911	Middelskolen (1911)	… Literaturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav paa nogen større plads i undervisningen, men der bør dog gives elevene saapas kundskap om de fremtrædende forfattere …	Norsk	s. 59 NB
		Alle 17 sitater
1922	Normalplan for landsfolkeskolen (N22)	«Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.»	Norsk	s. 16 NB
		2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, …	Norsk	s. 16 NB
		1. Taleøvinger. Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte.	Norsk	s. 12 NB
		Alle 28 sitater
1925	Middelskolen (1925)	… Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere …	Norsk	s. 10 NB
		Alle 18 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk på norrønlina Gjennom denne lesnaden skal dei læra å kjenna viktige sider ved gamalnorsk kulturliv og samfunnsliv og læra å sjå den kulturelle samanhengen mellom notid og …	Norsk	1959 s. 32 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Det kan t. d. vere «lengdesnitt» gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt …	Historie	1959 s. 76 NB
		… 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være …	Norsk	s. 18 NB
		Alle 224 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«Midd.alder og folkediktning: Ett prosaverk (f.eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) »	Norsk	ca. s. 26 NB
		ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne	Norsk	1974 s. 219 NB
		«Utvalget av litteratur må være så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger. Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som»	Norsk	ca. s. 32 NB
		Alle 148 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction …	Norsk	1985 s. 21 NB
		5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER - et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur, både på hovedmålet og sidemålet	Norsk	1992 s. 68 NB
		B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida …	Norsk	s. 24 NB
		Alle 570 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	LITTERATUR Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, …	Norsk	1986 s. 117 NB
		Alle 89 sitater
1993	Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94	Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.	Norsk	s. 17 NB
		Alle 187 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra …	Norsk	s. 49 NB
		LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870	Norsk	s. 50 NB
		Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur - sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning	NorskKompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram	Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram Udir
		Alle 271 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid	Norsk	s. 13 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i	Norsk	s. 13 Udir
		Alle 135 sitater

47 planer med sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 10 sitater
R76 – samiske planer 53 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
R94 – språklige minoriteter 21 sitater
R94 – samiske planer 109 sitater
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 56 sitater
L97 – språklige minoriteter 24 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 81 sitater
LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 68 sitater
LK06 – språklige minoriteter 21 sitater
LK06 – samiske planer 149 sitater
LK20 – språklige minoriteter 28 sitater
LK20 – samiske planer 46 sitater
LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 48 sitater
LK20 – voksne 5 sitater

Litteratur emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

I læreplanene

Beslektet

Hendelser og emner